Alarm om rullestolbiler

Etter frislippet ble «HC-løyvet» fjernet, og de biltypene som er mest brukt til transport for rullestolbrukere fikk en gigantisk avgiftsøkning.

I brevet til departementet skriver direktør Hanne Skåle Thowsen at fjerning av løyvetypen «vil gi et dårligere transporttilbud for brukerne av denne type tjeneste». I begrunnelsen heter det blant annet:

Tradisjonelt har det for HC-løyver vært benyttet buss som er universelt utformet for rullestoltransport. Bussene ble godkjent av Statens vegvesen til dette formålet. Selve HC-løyvet ble knyttet opp mot bussens registreringsnummer og det var mulig å søke om fritak for personbilavgift når stolene ble montert ut for å gjøre plass til transport av flere rullestoler.

Sikkerhet i fare

Utmontering av stolene sikret trygg transport og frie rømningsveier ved ulykke og gode arbeidsforhold inni bussen. Alle satt trygt og var riktig fastspent. Bilene som ble knyttet til disse løyvene var ofte 11-12 seter som ved godkjent avgiftsfritak monterte ut 5 faste stoler for å kunne ha med ekstra rullestol og trappeklatrer. I tillegg hadde sjåføren sikker tilgang til begge passasjerer om noe skulle hende under transporten, for eksempel ved epilepsianfall.

Når det gjaldt krav til kompetanse, hadde den med ordinært drosjeløyve også faglig kompetanse til å drive denne type løyve.

Når det gjelder turvognløyver skal disse til enhver tid ha fastmontert 10 seter. Ved transport av 2 rullestoler kan fastmonterte stoler fjernes til fordel for disse, men løse stoler skal sikres under transport og monteres opp igjen når rullestoltransporten er over.

Turvognløyve kan flyttes

Et turvognløyve kan flyttes fra buss til buss så lenge bussen tilfredsstiller kravet til løyvet. Det er ingen krav til universell utforming på disse bussene, og det er ikke krav om godkjenning fra Statens vegvesen før bussen slippes ut i trafikken. For flere modeller er det vanskelig å finne plass til trappeklatrer sammen med 10 stoler. Kjøretøyene som kjøpes inn til drift av turvognløyve er også langt større enn de som tidligere ble anskaffet til drift av HC-løyve. Med utslått rampe kan enkelte modeller bli opp til 10 meter lange.

For turvognløyver kreves det et eget kurs. Kostnadene knyttet til dette ligger rundt kr. 35.000 til kr. 60.000, samt tiden det tar å delta på kurset som er omtrent en måned.

Per definisjon skal drosjeløyve ha inntil 8 seter i tillegg til sjåfør. Drosjene blir avgiftsbelagt som personbiler og ikke buss. Kjøretøy som tidligere ble brukt til HC-løyver eller «maxitaxi», får en svært høy pris grunnet sin vekt dersom de skal registreres på et ordinært drosjeløyve. Personbilutgaven av disse kjøretøyene vil ha en pris på 1,2 – 1,5 millioner kroner. Det vil etter det nye regelverket antakelig bli begrenset nye investeringer i de kjøretøy som er best egnet for slik transport.

Vil legge ned

Driften av de større bussene er vesentlig dyrere. Blant annet stiger bomavgiften med 200 prosent, men også drivstofforbruket øker. Dette vil medføre en økning av kostnader som innkjøper av disse tjenestene i siste instans må bære.

Turvognløyve krever tilleggsutdanning, som vil kreve ytterligere investering for de som tidligere drev denne type transport på HC-løyve. Det er derfor ikke utenkelig at tidligere tilbydere av denne transporten nå vil legge ned denne delen av virksomheten. I noen områder er etterspørselen etter denne transporten lav, men behovet for beredskap kan fortsatt være til stede. Det kan i slike tilfeller være svært kostbart for tilbyder av transporten å opprettholde denne beredskapen.

Redusert framkommelighet

Bussene som brukes på turvognløyvet er også vesentlig lengre enn de som tradisjonelt har vært brukt til HC-løyve. Dette reduserer fremkommelighet og fleksibilitet, særlig i tettbygde strøk og i trange bygårder.

Det finnes pr. i dag heller ingen alternativ for bruk av nullutslippskjøretøy på turvognløyve, skriver NTs direktør i brevet.

Bak initiativet ligger et notat fra Glenn Tuxen, leder i NTs avdeling i Oslo.

Dobbel pris

Et medlem i NT har sendt eksempel på prisøkningen på en MB Sprinter registrert som personbil med to rullestolplasser. I 2018 kostet den rett under en million kroner, nå er prisen 1.75 millioner. Engangsavgiften har økt fra 208.503 til 777.818. kroner, altså med 569.415 kroner.

Et annet medlem, Svein Erik Lian i Meråker Taxi skriver at biler som MB Vito og Sprinter ofte er viktige i anbudene. - Men det er dessverre umulig for oss å forsvare innkjøp av for eksempel en Mercedes Sprinter 9 seter med rullestol kapasitet til nesten 1,3 millioner eks. mva. Han håper på regjeringsskifte og at dette blir tatt tak i.