- Behovsprøving er fortsatt beste reguleringsmåte

Dette framgår av høringssvaret som forbundet har sendt Samferdselsdepartementet. Det ble vedtatt av landsstyret, som er høyeste organ mellom landsmøtene.

Dersom behovsprøvingen av drosjeløyver bortfaller, er det svært viktig med andre reguleringsformer for å sikre at kvaliteten på drosjetjenestene som skal leveres i framtiden er minst like høy som i dag. Den danske loven trekkes fram som et mulig mønster.

Deregulering i andre land og byer har ikke ført til velfungerende markeder, men til overetablering, høyere priser og dårligere kvalitet.

Samfunnskontrakt

Her er videre teksten i sammendraget av uttalelsen, som totalt er på 17 sider:

Drosjene er en viktig del av samfunnets infrastruktur. De er den fleksible del av et offentlig tilgjengelig transporttilbud, og er tilgjengelig «overalt, alltid» – også når buss, trikk og tog ikke går. Kombinasjonen av offentlige oppdrag og privat kjøring gjør det mulig å ha et godt tilbud overalt, til alle døgnets tider – til alle typer kunder. Skolebarn, pasienter, funksjonshemmede, eldre er like avhengige av drosjer til ulike tider som forretningsfolk, turister, offentlig ansatte og festdeltakere.

Drosjenæringen i Norge er regulert i yrkestransportloven, som ble vedtatt enstemmig av Stortinget i 2002. Den kan forstås som en «samfunnskontrakt». På den ene siden begrenser myndighetene antall drosjer ved å tilpasse løyver til markedets behov og på den måten sikre et anstendig lønnsnivå. På den andre siden plikter drosjene å stille opp – overalt og til alle døgnets tider uten subsidier.

Markedssvikt

Dersom behovsprøvingen av drosjeløyver bortfaller, er Norges Taxiforbund tydelig på at det er svært viktig med andre former som regulerer næringen for å sikre at kvaliteten på drosjetjenestene som skal leveres i framtiden er minst like høy kvalitet som i dag.

Det finnes en rekke former for markedssvikt i drosjemarkedet, som alle kan bidra til en ikke-optimal utnyttelse av samfunnets ressurser. Dette har man erfart i land som Sverige, Irland og Nederland, hvor en deregulering av drosjenæringen ledet til overetablering, høyere priser og dårligere kvalitet, og hvor myndighetene i etterkant av deregulering har måtte innføre nye krav for å dempe virkningene av markedssvikt.

I Danmark ble det innført en ny drosjeregulering den 1. januar 2018. Det er en rekke momenter i denne reguleringen som Norges Taxiforbund anerkjenner som hensiktsmessige, og som vi mener vil kunne sikre at kundene vil få en tjeneste som er av høy kvalitet.

Viktigste punkter

Under følger en kort oppsummering av de innspill Norges Taxiforbund har beskrevet i høringssvaret:

• Oppheving av løyvehavers tilknytningsrett, men vi ønsker at løyvehavers tilknytningsplikt skal bestå.
• oDersom både løyvehavers tilknytningsrett og -plikt oppheves må oppstilles klare plikter og krav til løyvehavere som velger å operere uten tilknytning til en drosjesentral for å sikre korrekt innrapportering av data til offentlige myndigheter.
• oDet må opprettes en klagenemd for drosje.
• Det må oppstilles tydelig krav som må oppfylles for å starte og drive en drosjesentral.
• Det må innføres strengere krav om kompetanse for å bli drosjesjåfør, og det må være krav om gjennomført kurs.
• Det må legges opp til en overgangsordning med varighet lenger enn de 6 mnd. som er foreslått.
• Nye drosjeløyver må innføres gradvis slik at markedet kan tilpasse seg en hverdag uten behovsprøving.
• Eneretter som tildeles i kontrakt må ha en varighet på inntil 5 år.
• Det må fortsatt være krav om fagkompetanse og garantistillelse for å få drosjeløyve.
• Det må også i framtiden være et taksameter, eller annen teknisk innretning, som sikrer korrekt innberetning av data.
• Merkingen av løyvenummer på utsiden 539 av drosjen må være i en kontrast til fargen på bilen.
• Kun drosjer med taklampe skal ha tilgang til å benytte kollektivfelter og drosjeholdeplasser
• Loggføringen av kjørte drosjeturer med en modul med satellittbasert kommunikasjonssystem (GNSS) må lagres i minst 30 dager.
• Norges Taxiforbund er skeptisk til at man slår sammen flere løyvekategorier, til to – drosjeløyve og turvognløyve, og dermed oppheve løyve for transport for funksjonshemmede og utvidet drosjeløyve registrert for 9 til 16 personer i tillegg til førersetet.
• Vi ber om at overgangsordningen for selskapsvogner på to år strykes da varigheten på overgangsordningen ikke samsvarer med hvor lang tid det vil ta å tilpasse seg de nye kravene.
• Maksimalprisreguleringen må opprettholdes kun i de områder hvor det tildeles eneretter.
• Det må legges opp til kontrollfunksjoner.
• Den nye drosjereguleringen må evalueres etter 1, 3 og 6 år.

Hele uttalelsen er vedlagt denne saken.