Beklagelig kildebruk i drosjesaker

Samferdselsminister Knut Arild Hareide 

Beklagelig kildebruk i drosjesaker

Norges Taxiforbund viser til samferdselsministerens svar på skriftlig spørsmål til representanten Siv Mossleth (Sp) av 22. mai, og til uttalelser i Stortinget 25. februar, der Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet blir brukt som hovedreferanser for departementets forståelse av dagens lovverk, drosjemarkedene, og i begrunnelsen for de vedtatte lovendringene.

Spørsmålet fra Mossleth har vi selv stilt Forbrukerrådet, uten å få svar, nettopp fordi vi har kritisert rådet for udokumenterte påstander og tendensiøse målinger. Det er beklagelig at statsråden så ukritisk gjengir disse i svar til Stortinget, og ikke innhenter fakta fra Forbrukerrådet og andre.

Realiteten er at det er svært få klager fra norske taxikunder. Det er i tillegg uakseptabelt at påstander generaliseres uten avgrensing i tid, i geografi og mot ulike selskaper, slik Forbrukerrådet gjør.

Vi fikk derfor en uhildet ekspert på meningsmålinger til å ettergå Forbrukerrådets metoder i den undersøkelse det refereres til. Her er intervjuet med Pål Silseth fra TAXI nr 3, 2019, som departementet burde være kjent med:

I samme sak er det også referert til en omtrent samtidig brukerundersøkelse for taxi gjennomført av Sentio for Rogaland fylkeskommune, der 92 prosent uttrykte svært tilfredsstillende trygghet under drosjeturer. Den er langt mer representativ og metodisk pålitelig. (Fylkeskommunen har fjernet saken etter omlegging av sine hjemmesider).

Jevnlige undersøkelser hos de større sentralene viser også høy brukertilfredshet. En helt fersk måling fra Oslo Taxi viser en kundetilfredshet på 83 prosent. Det er et falskt bilde Forbrukerrådet gir, og som statsråden ukritisk gjengir.

I et møte mellom departementet og forbundets styre i 2018, ble det referert til utsagn fra Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet. Vi spurte da om departementet delte deres forståelse av lovverk og markeder, men fikk til svar at departementet kun refererte til hva disse sa.

I ettertid er likevel blitt slik at disse to instansene benyttes av statsråden som sannhetsvitner for situasjonen, og for begrunnelsen av det nye lovverket. Ingen av dem har spesiell kompetanse på feltet, og de er begge sterkt kritisert av fagfolk. Forbrukerrådet neglisjerer sine egne funn i deres rapport fra 2013.

Vi viser til vedlagte pdf av bladet TAXI nr 3, 2020, som nå er under distribusjon. På sidene 12-13 går vi gjennom spørsmål vi har stilt disse instansene, men som de avviser å svare på, og på side 14-15 gir vi vårt syn på deres mangelfulle kunnskap og argumentasjon i kronikks form.

Konkurransetilsynet har ved flere anledninger gått inn for frislipp av drosjemarkedene, og har møtte kritikk for at dette ikke er faglig fundert. Vi fikk i 2015 utarbeidet et kommentarnotat til tilsynets taxiutredning. Den ble oversendt departementet, og vedlegges på nytt her.

Hovedtrekkene i Jørn Berthelsens anførsler framgår her.

Det finnes mye kompetanse på fagfeltet taxi i Norge, spesielt i Transportøkonomisk Institutt (TØI), som har gjort utallige analyser. Vi legger ved notatet ”Sitater om taxipolitikk” som dokumenterer mange faglige konklusjoner om reguleringer, som departementet nå neglisjerer, i likhet med alle innspill fra en næring med førstehånds kunnskap.

Vi minner om at Samferdselsdepartementet våren 2016 ba oss og andre berørte instanser om innspill til en konkluderende vurdering av drosjelovverket. I utsendelsen ble det presisert at innspillene fra Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet allerede forelå. Alle kort var dermed på bordet da daværende statssekretær Tom-Christer Nilsen innkalte alle parter til møte i begynnelsen av september, og meddelte at løyveordning og behovsprøving skulle bestå.

At den sittende regjeringen deretter har valgt å behandle taxisakene på grunnlag av et mål om ”økt bruk av delingsøkonomi i persontransporten”, er et beklagelig faktum, men det rettferdiggjør ikke at fagkompetanse blir tilsidesatt, og at statsråden er så selektiv og omtrentlig i kildebruken.

Samtidig som ”delingsøkonomi” er det skrevne ord i regjeringsplattformen, og hensynet til ”de nye aktørene” prioriteres, har så vel tidligere statssekretær Anders B. Werp, som regjeringspartienes folk i transport- og kommunikasjonskomiteen, bagatellisert begrepet og de realitetene som ligger i det.

Denne dobbeltkommunikasjonen bør statsråden rydde opp i, og det er noe av det vi ønsker å diskutere i møtet den 4. juni.

Norges Taxiforbund

Øystein Trevland, leder. Hanne Skåle Thowsen, direktør

Vedlegg:

Taxi nr 3, 2020. ( Ikke vedlagt her. Sakene det henvises til vil bli publisert senere. De viser spørsmål vi har stilt til Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet, og som de nekter å svare på). 

Utdrag fra TAXI nr 5, 2012. 

Notatet ”Sitater om taxipolitikk”.