Full forvirring om enerettene

Flere steder sitter fylkeskommuner og næring på gjerdet, og venter på hva forskriften vil si om saken. Samtidig lyser helseforetakene ut nye anbud på pasientkjøring helt uavhengig av fylkeskommunene og drosjepolitikken lokalt.

Nei i Møre og Romsdal

Enerettene skulle etter regjeringens syn bidra til å opprettholde tilbudet som før, men samferdselsstyret i Møre og Romsdal fylkeskommune sluttet seg 11. november enstemmig til fylkesrådmannens innstilling om å si nei til å innføre slike avtaler. I forkant var det en høring, der også NTs fylkesforening sa nei, riktignok foreløpig – i påvente av ny yrkestransportforskrift.

”Hovedproblemet er at vi veit for lite om kva vilkår einerett vil innebere”, skrev fylkesleder Per-Morten Bjørlykke og sekretæren Steinar Nilsen i høringsuttalelsen.

Saken skal via fylkesutvalget til fylkestinget 9. – 11. desember. Innstillingen fra samferdselsutvalget lyder slik i tre punkter:

1. Fylkestinget støttar fylkesrådmannen si vurdering om ikkje å innføre einerettar på drosjetransport no.

2. Fylkestinget ber rådmannen komme tilbake med ei vurdering av situasjonen etter eitt år. Dersom det da har vist seg at det er behov for einerettar i somme distrikt, ber fylkestinget om at forskrift for slik tildeling blir lagt fram for fylkestinget for godkjenning.

3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om å utrede miljøkrav for drosjetransport i einskilde kommunar i Møre og Romsdal.

Høyres to medlemmer stemte imot pkt 1 på grunn av ordet ”no”, og pkt 2 fordi de ville gi fylkesrådmannen fullmakt til å vurdere saken senere, uten ny politisk behandling.

Ingen samordning

Fylkeskommunen hadde møte med helseforetakene 29. august for å diskutere om pasientreiser kunne sees i sammenheng med eventuelle eneretter. Det kan det åpenbart ikke, og helseforetaket Midt-Norge anbefaler ikke eneretter. Det bør eventuelt holdes på ”et absolutt minimum, og da kun som et ekstraordinært virkemiddel for å sikre tilgang på spesialmateriell, eks rullestolbiler, eller i særlig krevende geografiske områder”, heter det i høringsuttalelsen fra helseforetaket.

Norges Handikapforbund mener derimot at enerett kan være et bedre virkemiddel enn dagens behovsprøving for å opprettholde et stabilt tilbud i distriktene. De mener likevel at reformen er et sjansespill. ”Ved å ta bort behovsprøvingen har myndighetene ingen virkemidler overfor de store internasjonale aktørene som f eks Uber”.

Kommunene har ulike syn på saken.

Ønskes i Viken

I det nye storfylket Viken har den politiske flertallskonstellasjonen vedtatt at de ønsker å innføre eneretter i de kommunene som ligger innenfor terskelverdiene, og der drosjene der selv ønsker det.

Drosjene i Østfold, Akershus og Buskerud arbeider med å kartlegge kommuner der næringen ønsker en enerett. Akershus fylkeskommune har på vegne av Viken lagt ut et anbud på en utredning av saken.

Fylkesleder i Østfold, Bent Skogli, sier at de tre fylkesavdelingene vil ha en felles fagdag sammen med årsmøtene den 14. mars neste år, der politikere blir invitert. Møtet holdes i Son i Vestby kommune.

- Vi vil ha fokus på det handlingsrommet fylkespolitikere fortsatt har, som er enerett og anbud, og på forskriften, som da må ha kommet, sier Skogli.

På vegne av Halden Taxi opplyser han at sentralen vil søke om enerett i Halden og Aremark. - Vi er villig til å ta på oss vakt 24/7 i en periode på 2-3 år, helt gratis. Dette for å unngå alle lykkejegerne som skal teste dette i en startfase. Vi har alle offentlige anbud, og blant annet helse forplikter oss til å ha vakt 24/7 uansett, sier Skogli.

På gjerdet

NTs fylkesleder i Troms, Åsmund Karlsen, sier at både fylkeskommunen og næringen avventer forskriften før de vil eller kan uttale seg om mulige eneretter.

- Noen sier at den nye yrkestransportloven ikke skal gjelde for oss nord for Trondheim, at alt blir som før. Så det er mange ulike syn på dette, sier Karlsen.

Jon Ragnar Nilsen i NT avdeling Nordland sier at fylkesforeningen har hatt kontakt med nestleder i Arbeiderpartiet Bjørnar Skjæran , og ordfører i Bodø, Ida Pinnerød (A). Begge er urolige for den nye loven og har fulgt opp overfor fylkeskommunen.

Svaret fra samferdselsavdelingen er at de dessverre vurderer handlingsrommet som svært begrenset og at kriteriene som er satt for eneretten, fremstår som krevende.

Skjæran er ikke fremmed for tanken om en ny uttalelse fra fylkeskommunen, der de ber om en ny behandling av yrkestransportloven, sier Nilsen.

- Selvfølgelig er drosjeeierne i fylket noe urolige, men det virker som at sentralene tar utfordringene og jobber med tilpassing.

Avventer forskrift

- Fylkesadministrasjonen vet ikke noe særlig mer enn oss. De regner med å få vite noe mer på møtet i departementet 11. desember, sier fylkesleder i Aust-Agder, Oddrun Gjeruldsen.

- På spørsmål om enerett ber de løyvehavere i distriktet om å tenke seg godt om, da kontraktkjøring ikke inngår. På spørsmål om fylkeskommunen kan yte økonomisk støtte for å opprettholde taxitilbudet i distriktene, svarer de at dette må det gjøres politiske vedtak på. De vet heller ikke hvilket utbytte fylkeskommunen vil ha av en slik avtale. Lite kan gjøres administrativt før det politiske er på plass.

Det skal være møte i Samferdsels- og miljøkomiteen og Fylkesutvalget i det nye fellesfylket Agder den 10. desember.

AH

(Fra bladet TAXI nr 7, 2019)