- Løser ikke utfordringene

Aldri har flere reist med kollektivtransport enn i dag, men taxi er ikke med i statistikken. Taxi er mest for folk uten bil og de med god råd. Det er færre mellom disse. Det arbeides med smart transport i byene, men det blir stadig vanskeligere å lage et attraktivt alternativ til privatbilen, sa Aarhaug blant annet.

- Det er grenser for hvor vanskelig en kan gjøre det å bruke bil – og samtidig opprettholde byens attraktivitet.

Uklar finansiering

”Mobilitet som service” (MaaS) er fortsatt vanskelig å få grep på. Hensikten er at folk skal få sammenhengende transport uten å eie egen bil. Behovet for drosje – som limet i kollektivtransporten – vil bli større.

Men mange spørsmål er ubesvart, om finansiering, distrikter, hva folk egentlig ønsker. Ingen forsøk så langt er selvfinansierende. Det er vanskelig å finne en god forretningsmodell. En kan også spørre seg hvor miljøvennlig ordningen vil være. Flere må inn i samme bil, hvis målene om mindre trafikk skal nås.

Kjempemulighet

Hvem som skal ha kundekontakten er et viktig spørsmål hvis ulike aktører skal inn under samme apper. Hvordan skal inntekter og kostnader fordeles? Hva hvis drosjedelen prises så lavt at ingen vil kjøre? Det er vanskelig å konkurrere med subsidierte tilbud.

Mange spørsmål er ikke skikkelig besvart, men mange jobber med det, og nye løsninger kan være en kjempemulighet for drosjene, sa Jørgen Aarhaug. Han mener departementets forslag ikke gir svar på hvordan.

I en fagartikkel i bladet TAXI nr 7, der også ovenstående referat fra fagkonferansen er hentet, skriver Jørgen Aarhaug om "Uklar retning i drosjepolitikken" 

 Han viser til en egen rapport for noen år siden, «Taxis as a part of public transport» for SUTP – et tyskfinansiert, globalt prosjekt, med fokus på rådgivning for bærekraftig mobilitet i byer.

- Det jeg oppfattet som kjennetegn på de drosjereguleringene som framsto som mest vellykkede, var at reguleringene var tilpasset lokale behov, på bynivå, og at det var tydelige reguleringer på kvalitet. Altså handler det mer om en klar og lokal drosjepolitikk, enn på hvilke virkemidler regulerende myndigheter har til disposisjon, så lenge de har tilstrekkelig med virkemidler.

Endringene som foreslås i regjeringens høringsnotat om drosjereguleringene, er et godt stykke fra det som vil være de logiske anbefalingene ut i fra det jeg kjenner til.

..

Spørsmålet blir da hvordan regjeringen, har tenkt å løse markedssvikt i drosjemarkedet. Altså de situasjonene, som regelmessig oppstår i drosjemarkedet, hvor en frikonkurranseløsning ikke resulterer i en effektiv fordeling av ressursene. Det vil si der markedsløsningen resulterer i: - unødvendig dødtid, enten i form av at kunder eller drosjer står lenge og venter i kø, - uforutsigbare priser, eller - fravær av tilbud, der det er samfunnsmessig ønsket at det skulle være et tilbud.