Massivt nei fra fylkene

Dette kommer fram av høringsuttalelsene til departementet, fra 1. oktober til 1. januar.

Fylkene som sier at dagens ordning bør beholdes er Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Sogn og Fjordane, Rogaland, Oppland, Hedmark, samt Østfold, Akershus og Buskerud gjennom det nye Viken, som er under etablering.

I en mellomposisjon står Oslo, mens Vestfold og de to Agder-fylkene er nærmest til å støtte departementets forslag, men heller ikke de uten forbehold. Regjeringspartienes politikere er med i flertallet mot forslagene i flere av fylkene.

Trøndelag sier at ”behovsprøving og driveplikt må opprettholdes” og at ”aktiv drosjepolitikk er det riktige svaret på utfordringene, ikke deregulering”. Venstre, Kr.F og den ene av to Høyre-representanter stemte for dette.

Møre og Romsdal skriver at behovsprøvinga og driveplikta må opprettholdes som i dag. Også her stemte Venstre og KrF med flertallet, mens H og Frp stemte imot.

Rogaland vil også beholde dagens ordning. Her stemte Høyre med flertallet, mens Venstre og Frp utgjorde mindretallet for departementets forslag.

Nordland fylkesting står enstemmig bak en kritisk uttalelse, men støtter fjerning av kravet til hovederverv.

Oslo bystyre støtter en deregulering, men gradvis etter dansk modell, og med krav om at tilknytning til sentral må opprettholdes. Kr. F støttet flertallet, mens H, V og Frp ville ha en total deregulering etter departementets forslag.

Viken (som omfatter Østfold, Akershus og Buskerud) vil opprettholde dagens ordning. Uttalelsen var noe uklar, men det er presisert i et følgebrev at dette er flertallets mening. Her utgjorde alle de borgerlige partiene et mindretall. Fellesnemnda foreslår at ordninga med maksimalpriser i en overgangsperiode utvides til hele landet.

Troms fylkesting vedtok med 33 mot to stemmer (fra H): ”Fylkestinget er sterkt kritisk til det framlagte forslaget til endringer i drosjereguleringen”. ”Fylkestinget ser at det framlagte forslaget ikke vil ivareta kravene til universell utforming av denne delen av transporttilbudet. Det framlagte forslaget går langt i å legge til rette for at tilbudet til f.eks. rullestolbrukere tas ut av drosjemarkedet og i framtiden skal håndteres av turvogn”.

”I det framlagte lovforslaget finner ikke Fylkestinget at drosjenæringens samfunnsoppdrag er hensyntatt. Tilgjengelighet til den heldøgns transportberedskap som drosjenæringen ivaretar er ikke viet den oppmerksomhet den fortjener. Med dagens drosjeregulering med sine etableringsbarrierer, men plikter for løyvehaver, får samfunnet en gratis beredskap stilt til disposisjon mot at næringen får en større beskyttelse mot konkurranse”.

Telemark fylkeskommune "går imot å oppheve ordninga med behovsprøving av drosjeløyver. Tilhøyrande driveplikt og sentraltilknytingsplikt videreføres. Telemark fylkeskommune meiner drosjetransport er ein del av det kollektive transporttilbudet".

"Løyvesstyresmakta bør difor vera under folkevalt kontroll og sikre eit godt tilbod til publikum i alle delar av landet og eit anstendig arbeidsliv for sjåførane. Fylkeskommunane skal framleis ha ansvar for tildeling av drosjeløyve og driveplikt"

Sogn og Fjordane seier at ”Forslaga til endringar i drosjereguleringa vil kunne vere skadeleg for drosjetilbodet i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber om at løyveinstituttet med tilhøyrande behovsprøving og køyreplikt må bestå i område som i dag er omfatta av maksimalprisforskrifta”.

Oppland fylkeskommune mener tildeling av eneretter ”er et dårlig virkemiddel for å sikre drosjetjenester i distriktene”, og tok bort forslaget fra fylkesrådmannen om å ta forslaget om å fjerne behovsprøvingen ”til etterretning”. ”Taxinæringen utfører et viktig samfunnsoppdrag for innbyggerne våre, taxiene må ha tydelig merking med lysskilt på taket, og ha en form for taksameter”.

Hedmark fylkesting vedtok en enstemmig uttalelse der de konstaterer at forslaget vil få ”vidtrekkende konsekvenser både i byene og distriktene. Dette kan gi økt konkurranse og utvikling av næringa i sentrale strøk, men kan også gi et dårligere tilbud av drosjetjenester i områder med mindre og spredt befolkning, og dette finner fylkestinget sterkt beklagelig”.

Finnmark fylkesting ”mener at dagens ordning med behovsprøvde drosjeløyver er den mest egnede måten å regulere drosjenæringa på og at ordninga bør opprettholdes”. Alle unntatt H og Frp støttet dette hovedsynet.

Fylkestinget mener lovforslaget ikke i tilstrekkelig grad tilrettelegger for myndighetskontroll av drosjevirksomhetene og at fagkompetansekravet til løyvehaver bør opprettholdes.

Hordaland fylkeskommune "gjev ikkje sin tilslutning til forslag om å oppheva antallsreguleringe og tilhøyrande driveplikt". Det ble vedtatt med 9 (A, Sp, KrF og SV) i fylkesutvalget. (6 (H,V.Frp) ville si ja, under forutsetning av at maksimalpris blir innført i hele landet.

Aust-Agder fylkesting støtter i hovedsak Samferdselsdepartementets forslag til endringer i drosjereguleringer, men vil beholde sentraltilknytningen og fylkesvis løyveforvaltning. Vedtaket ble gjort med 21 mot 14 stemmer. Fylkestinget sa seg bekymret for manglende plikt til universell utforming av bilene og at over tid vil taxi-tilbudet i realiteten forsvinne for passasjerer med funksjonshemming.

Vest-Agder fylkesutvalg støtter fjerning av behovsprøvingen, med leders dobbeltstemme. 5 stemte for (H, KrF, V og Frp), 5 stemte imot (Ap og Sp). Det ble 6-4 for at fylkeskommunen skal beholde løyvemyndigheten. Et enstemmig fylkesutvalg mener forslagene ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for passasjerenes sikkerhet, og at fagkompetansekrav til løyvehavere bør opprettholdes.

Vestfold fylkeskommune, ved hovedutvalg for samferdsel og areal, ”tar til etterretning” at behovsprøving og driveplikt faller bort. Enerett må knyttes til kontrakter for offentlig betalte transporter, og være på fem år. Vestfold støtter at Statens Vegvesen overtar løyveansvaret, men at det fortsatt må stilles kompetansekrav til løyvehavere.

AH. Sammendrag fra bladet TAXI nr 1, 2019