NT-styret med forslag til reregulering

Styret peker på at noe kan gjennomføres raskt gjennom forskrifter, mens annet tar lengre tid gjennom utredninger, høringer og lovprosess. «Felles for forslagene er at de er viktige for å oppnå formålet med regelendringene: En seriøs drosjenæring og sikkerhet for kunden», skriver forbundet i notatet.

Her er hovedpunktene:

• Økt kontroll. Opprettholde taksameterplikten med fysisk innretning i bilen.
• Sentraltilknytningsplikt, men ikke -rett. Se på den danske modellen.
• Krav til taklampe.
• Løyvegaranti og kompetansekrav til løyvehaver.
• Handikapløyve gjeninnføres.
• Evaluere om eneretten er bedre enn behovsprøvingen. Vurdere antallsregulering flere steder.

Det må evalueres og vurderes om det skal innføres regionale løyvegrenser igjen.

På hvert av punktene er forslaget begrunnet. Her er en lett forkortet gjengivelse:

Kontroll

Næringen har lenge jobbet for å få etablert en seriøs og «hvit» drosjenæring og det er derfor vi anmoder om økt kontroll på området. Vår frykt er at enkelte seriøse aktører ikke lenger vil følge lover og regler fordi de ikke klarer å konkurrere med de useriøse aktørene, og fordi risikoen for å bli avslørt er så lav. Ved å innføre disse forslagene vil det samlet sett føre til en fortsatt sterk og seriøs drosjenæring som yter god service til befolkningen og som betaler skatter og avgifter.

Norges Taxiforbund mener derfor at taksameterplikten må opprettholdes slik at det er en fast innretning fysisk knyttet til bil. Dette vanskeliggjør skatteunndragelse. Vi ønsker også at det er flere offentlige aktører som får hjemmel til å kontrollere næringen og at for eksempel løyvemyndigheten i fylkeskommunene, skattemyndighetene eller andre gis tilstrekkelig hjemmel til og pålegges å kontrollere næringen. Ved å innføre sentraltilknytningsplikt vil drosjesentralene kunne få større rolle i slik kontroll og man vil raskere kunne avdekke ulovligheter og håndtere dem før de utarter.

Slik Norges Taxiforbund ser det vil dette være svært viktige tiltak for å få en seriøs drosjenæring som yter god service til Norges befolkning og tilreisende.

Sentraltilknytningsplikt

Tidligere hadde en løyvehaver rett og plikt til å være medlem av en sentral. Når løyvehaver valgte sentral, kunne ikke sentralen avvise vedkommende. Det førte til at sentralene ikke selv kunne velge de beste løyvehaverne de ville samarbeide med og de hadde svært få muligheter til å sanksjonere overfor løyvehavere som ikke leverte ønsket kvalitetsnivå.

Der man har løyvehavere uten sentraltilslutningsplikt (såkalte friåkere), ser man problemer med denne ordningen, for eksempel overprising, unnlatelse av å betale skatter og avgifter samt vanskeligheter med å finne gjenglemte gjenstander i bilene.

I Danmark har de sett av erfaringene fra Sverige og etablert en sentraltilslutningsplikt. I Danmark får man tildelt drosjeløyve, og har da ett år på seg til å få tilslutning til en drosjesentral. Klarer man ikke det må man levere tilbake løyvet, eller starte egen sentral. For å unngå at alle skal starte sine egne sentraler, stilles det visse krav til opprettelse av sentral. Blant annet skal den godkjennes av offentlige myndigheter, ha ansvar for rapportering av all omsetning til myndighetene og stille 500 000 dkr. i garanti.

Det er Norges Taxiforbunds oppfatning at gjeninnføring av en sentraltilslutningsplikt vil gi sentralene nødvendig styringsmuligheter, som igjen vil føre til en mer seriøs bransje og som igjen fører til mer fornøyde kunder.

Dette forutsetter krav til økonomisk garanti av en viss størrelse og kvalitative krav, for eksempel at sentralen skal ha forretningsadresse i Norge. Stilles det for lave krav til sentraletablering, vil man få en overetablering av drosjesentraler og de positive virkningene av sentraltilknytningsplikten vil falle bort.

Vi mener her vi må se til den danske modellen med tilslutningsplikt, men ikke tilslutningsrett.

Taklampe

Taklampe på bil med inskripsjonen «Taxi» eller lignende er en internasjonal ordning. Det gir kunden en sikkerhet på at det er en bil som kan transportere deg til ønsket destinasjon. Det gjør det også enklere for for blant andre svaksynte på avstand å skille en drosjebil fra en ordinær bil.

Taklampen signaliserer at kjøretøyet er en drosje og gir en forsikring om at den oppfyller alle vilkår. I en kjøretøykontroll vil heller ikke politi eller Statens vegvesen ha mulighet til å se at det er en drosje før bilen har passert, eller at bilen faktisk er beordret inn til kontroll.

I dag er det valgfritt om man skal ha taklampe på bilen. Det er Norges Taxiforbunds syn at det må bli gjeninnført et krav om at det skal være taklampe på alle taxier, til det beste for kundene og kontrollmyndighetene.

Løyvegaranti

Det er Norges Taxiforbunds oppfatning at dette må tilbakeføres for å unngå at useriøse aktører etablerer seg. Det vil være en svært effektiv måte å få kontroll på løyvehaverne.

Krav til kompetanse hos løyvehaver

Før regelendringene var det et krav til at løyvehaver hadde gjennomført løyvekurs med avsluttende prøve. Kompetansekravet til løyvehaver ble fjernet etter 1. november 2020. På løyvekurset fikk man opplæring i kundebehandling, men hovedfokuset var på driftsrelatert informasjon på hvordan man skal drive en bedrift, herunder arbeidsgiveransvar, HMS, rapporteringsfrister og forpliktelser man har som daglig leder.

Dette kravet er fjernet og det merkes at kompetansen på dette området er fraværende for mange av de nye løyvehaverne. Norges Taxiforbund er positive til at det stilles krav til ansatte sjåfører, men kritiske til at det ikke stilles krav til løyvehaverkompetanse.

Transport for funksjonshemmede

Handikap- løyve og utvidet taxiløyve som ble brukt til transport av rullestoler og inntil 16 personer blir borte, her var det krav om at de skulle være tilpasset rullestoltransport. Denne løyvetypen bør gjeninnføres. Det er nå en overgangsordning, som faller bort 1. november 2025. Vi frykter at det vil forsvinne mange rullestoltilbud i Norge.

For funksjonshemmede er det svært viktig at ikke tilgang på transport skal være en hindring for å kunne delta i samfunnslivet.

Enerett

Eneretten gjelder kun innenfor visse terskelverdier og er vanskelig for det offentlige å vurdere ut fra de kriteriene som ligger i forarbeidet til yrkestransportloven.

Vi mener behovsprøvingen var enklere å vurdere for det offentlige. Det ga også næringen sikrere rammevilkår. Det ga også ansatte sjåfører en sikrere jobb og inntekt, nå kan snart ingen leve av dette yrket.

Det må gjøres en evaluering om eneretten er bedre enn behovsprøvingen. Det bør vurderes antallsregulering flere steder, lik den de har i flere europeiske land.

Nasjonale Løyver

Tidligere var det løyvegrenser, fordelen med dette var at sentralene og løyvemyndigheten hadde oversikt over hvor taxiene var til enhver tid.

Nå aner man ikke hvor i landet taxiene er, om de kjører i enerettsområder eller i de største byene.

Dette gir en voldsom overkapasitet enkelte steder. Det må evalueres og vurderes om det skal innføres regionale løyvegrenser igjen.

(Fra TAXI nr 3, 2021)