Priskrig med EU-støtte og løsarbeid

- Hareide og regjeringen må nå avklare om det er dette de vil ha; løsarbeidersamfunnet, sosial dumping og konkurranse på ulike vilkår i drosjenæringen, sier NT-leder Øystein Trevland.

Han tror mange ikke har forstått alvoret i kampanjen for disse ”nye aktørene” i drosjemarkedet og deres metoder, og konsekvensene for den norske samfunnsmodellen.

Forære markeder til skatteparadis?

Taxiforbundet vil nå ta initiativ til en bred allianse mot løsarbeidermodellen, for å sikre mot sosial dumping, for kontroll av skatter og inntekter, og for reelt like konkurransevilkår.

- Vi er ikke redde for en konkurranse på like vilkår, men det er jo ikke det ”de nye aktørene” legger opp til, sier Trevland. – Tvert imot har de en strategi for å skaffe seg internasjonal markedsdominans ved å subsidiere prisene med investor- og lånekapital, og frasi seg alt ansvar for arbeidsforholdene i næringen.

- Vi ser hva som skjer i landene der disse selskapene opererer. Det er jo ikke for ingenting at løsarbeidermodellen erklæres ulovlig i land etter land.

I strid med loven

Også i Norge mener eksperter at modellen er i strid med arbeidsmiljøloven, men det kan antagelig bare avklares i en rettssal. – Derfor krever vi at Hareide tar politisk stilling til om det først skal legges til rette for dem, slik at de kan operere i årevis mens saken behandles i domstolene, sier Trevland.

- Elin Ørjasæter sa på vår fagkonferanse at ”drosjenæringen blir lakmustesten på innføringen av løsarbeidersamfunnet i Norge”. Nå ser vi at det er i ferd med å skje. Det kan øke farten mot bunnen, og drive seriøse bedrifter ut av næringen.

Skattefusk i Sverige

Både Uber og Bolt er etablert i Sverige, først og fremst i storbyene, som Gøteborg og Stockholm. Ca 4.000 taxier uten sentraltilknytning (friåkare) oppgir å kjøre for dem og andre apper, og de tilbyr rundt halv pris i forhold til de seriøse taxisentralene.

- Dette holder jo ikke økonomisk dersom alle skatter og avgifter betales, så forutsetningen for lønnsomhet er skattefusk, sier direktør Claudio Skubla i Svenska Taxiförbundet til TAXI.

I følge en undersøkelse som forbundet gjorde tidligere i år, holdes ca 40 prosent av inntektene unna rapportering. Det tilsvarer ca en milliard svenske kroner per år. Unndragelsen kan skje fordi bestillingene går gjennom selskapenes apper, og forutsetter manuell inntasting på taksameteret, der sjåførene taster inn en lavere pris.

Priskrig med underskudd

- Vi skal selvsagt kjempe imot dette, men selv ikke ledende og seriøse sentraler vil komme uskadet ut av en priskrig der det er størrelsen på kapitalen som avgjør hvor lenge dumpingen kan foregå.

Vi vet godt at i tider med stor arbeidsledighet vil pågangen på drosjesjåfører være stor, og det vil være mulig for disse selskapene å rekruttere nye løyvehavere som er villig til å jobbe for dem, i mangel av noe bedre.

Uber er nå oppe i akkumulert underskudd på rundt 25 milliarder dollar og tapte nye tre milliarder dollar – rundt 30 milliarder kroner - i første kvartal i år.

EU-støtte til Bolt

Også Bolt er et underskuddsforetak, men fordi det ansees som en europeisk konkurrent til amerikanske Uber, har det fått gigantstøtte i finansiering fra Den europeiske investeringsbanken.

50 millioner Euro – tilsvarende over 500 millioner kroner fikk Bolt nylig i finansiell støtte fra

Det europeiske fondet for strategiske investeringer.

Ordningen skal skape vekst innen innovasjon, infrastruktur, miljøtiltak og tilgang til finansiering for mindre bedrifter. Bolt har fått gjeldsfinansiering og mottatt en tilgjengelig kredittlinje for å ekspandere virksomheten, drive forskning, samt utvikling av tjenesten og nye produkter i markedet.

I tillegg har Bolt nå bedt om direkte statsstøtte på 50 millioner euro fra estiske myndigheter etter å ha tapt 85 prosent av omsetningen som følge av Covid-19.

Konkurransevridende

Advokatfirmaet Arntzen de Besche, ved advokat Espen Bakken, sier det er problematisk for konkurransesituasjonen at slik støtte benyttes til å drive selskapet med underskudd i nye drosjemarkeder for raskt å tilegne seg høye markedsandeler til fortrengsel for eksisterende markedsaktører.

Samtidig er en slik subsidiering av en ekspansiv og aggressiv markedsstrategi ikke direkte i strid med statsstøtte- og eller konkurranseregelverket i EU, mener Bakken.

- Det er en rett og slett en virkning av liberalisering av det norske taximarkedet som kan ha store og uheldige konsekvenser for konkurransenøytraliteten, sier han til TAXI.

Bred allianse

Norges Taxiforbund har tatt initiativ til en bred allianse mot løsarbeidersamfunnet. Den vil bli etablert i slutten av mai, og det er allerede bedt om et møte med samferdselsminister Hareide om dette. – Vi skal ha avklart om regjeringen vil akseptere løsarbeidermodellen eller ha konkurranse på like vilkår og kontroll med næringen, sier Trevland.

Jarle Kanaris i Bytaxi i Oslo fikk et innblikk i strategien hos Bolt da han i vår forhandlet med dem om mulig samarbeid. Bytaxi er en middels sentral i Oslo med ca 120 løyver, og ville høre om betingelsene for å benytte Bolts app.

Kanaris forteller til TAXI at Bolt vil legge seg opptil 40-50 prosent under Oslo Taxi i pris, og subsidiere driften med ca 10 millioner kroner i uka. Det brukes incitamenter for å rekruttere sjåfører i starten, men disse strammes inn etter hvert. Bolt tar intet ansvar for at sjåførene tjener penger, slik heller ikke Uber gjør.

Antagelig ulovlig

Også Uber har varslet at de ønsker å innta markedet i Norge når frislippet kommer, og har uttalt seg mot utsettelse av loven. Uber benytter samme metode: Priskrig basert på underskuddsdrift og underbetaling av sjåførene.

”Løsarbeidermodellen” som disse selskapene benytter, er kjent ulovlig i mange land, som Tyskland, Frankrike, Colombia, Storbritannia, Italia, og delstaten California i USA.

I Norge er det i utgangspunkt ingen lov som kan stanse modellen, før den eventuelt er prøvd i retten av noen med rettslig interesse i saken, og etter at virksomheten er i gang.

NT-leder Øystein Trevland sier det derfor er nødvendig å ta saken opp politisk, og spørre regjeringen om det er et slikt arbeidsliv de ønsker velkommen i drosjenæringen.

– Mener de på alvor å la utenlandske selskaper overta store deler av det norske drosjemarkedet med slike metoder? Ønskes løsarbeidermodellen velkommen? Det må Hareide svare på før loven settes i verk, sier Trevland.

AH

Fra bladet TAXI nr 3, 2020