Rullestolbiler forsvinner

Signalene er klare fra næringen. Stortingsflertallets sjokkøkning av avgiftene på de større personbilene som brukes som taxi med rullestolrampe (8-9-seterne) fører til at disse bilene vil bli kraftig redusert i antall om kort tid. Drosjeeierne har ikke råd til å fornye dem. I tillegg er nullutslippskrav et effektivt hinder, da slike biler ikke finnes de nærmeste fem årene.

Fylkesleder for NT i Sogn og Fjordane, John Terje Hamre, tror nesten hele det gamle fylket (nå del av Vestland) vil være uten rullestoltaxier i løpet av et par år. Svein Svimbil sier at Stavanger Taxi alene vil redusere fra 23 til 2-3 slike biler i løpet av 2020.

Usikkerheten for inntektsgrunnlaget som følger av frislippet er ytterligere et moment som gjør at disse bilene vil forsvinne.

Regjeringen ville spare 41 millioner kroner på å heve avgiften, men statistikken viser at det nesten ikke ble registrert nye slike drosjer i fjor. Dermed forsvant denne gevinsten.

Ubekymret Hareide

Rullestolbrukere vil dermed være avhengig av de større bilene, men her vil kostnadene til sjåførutdanning, kjøre- og hviletider og enda høyere driftskostnader spille inn. Fleksibiliteten for folk med rullestol kan bli dramatisk forverret.

Samferdselsministeren viser ingen tegn til å dele bekymringen. Han viser til at det kan stilles krav til universell utforming i offentlige anbud, men forholder seg ikke til at langt færre drosjeeiere vil se seg i stand til å investere i slike kjøretøyer.

Det framgår av svar på to skriftlige spørsmål fra Senterpartiet i Stortinget.

Stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) stilte dette spørsmålet «Mener statsråden at avgiftsøkninger og liberalisering av taxinæringen vil gjøre det enklere for funksjonshemmede å få tilgang på drosje, eller vil statsråden reversere endringene som er vedtatt?»

«Ikke behov for spesialtaxi»

I begrunnelsen tok hun utgangspunkt i Tove Linnea Brandvik, som ikke fikk rullestolbil etter deltagelse i en NRK-debatt om funksjonshemmedes rettigheter, og skrev videre:

«Før lovendringene ble vedtatt advarte organisasjoner for funksjonshemmede mot forslaget om deregulering av drosjetilbudet, og frykter for transporttilbudet for sine medlemmer. Regjeringen valgte å ikke ta hensyn til dette, og gjennomførte lovendringene.
I tillegg til lovendringer har regjeringen ført en avgiftspolitikk som gjør at de største drosjene går opp over 200.000 kroner i pris. Dette er typisk de drosjene som brukes til å kjøre funksjonshemmede».

I svaret brukteKnut Arild Hareide (KrF) den uteblitte turen i Oslo slik: «Medieoppslag den siste tiden viser at drosjetilbudet til rullestolbrukere ikke er tilfredsstillende over alt, hele tiden. Dette er enda et eksempel på at dagens drosjeregelverk ikke fungerer optimalt».

Videre sier Hareide at det store flertallet av personer med nedsatt funksjonsevne ikke har behov for spesialutstyrt drosje, men kan benytte seg av de ordinære drosjene, eller andre offentlige transporttilbud.

«Behovet for, og etterspørselen etter, spesialtilpassede kjøretøy vil være det samme før og etter regelendringene. Endringene gir imidlertid aktørene i markedet større fleksibilitet enn under dagens regulering til å tilpasse tilbudet til etterspørselen. Dette kan bidra til at det utvikles gode markedsløsninger også for transport av funksjonshemmede der etterspørselen er tilstrekkelig».

Han viser videre til at helseforetak og kommuner kan stille krav om universell utforming i sine anbud, og at fylkeskommunene kan ta det med i enerettavtaler.

«Transport av funksjonshemmede i universelt utformede kjøretøy skjer primært med kjøretøy som avgiftsmessig defineres som busser. Busser omfattes ikke av engangsavgiften og avviklingen av drosjefordelene skulle derfor i utgangspunktet være uten betydning for disse», skrev Hareide i svaret til Mossleth.

«Endringene skal evalueres etter tre år. Også i en slik evaluering vil transporttilbudet for funksjonshemmede ha en viktig plass».

Nei til differensiering

I et annet spørsmål fra Senterpartiet, ved Bengt Fasteraune, avslo Hareide å differensiere miljøkravene mellom vanlige personbiler og de 8 9-setere som kan ha rullestolrampe.

Fasteraune spurte: «Er det høve for fylkeskommunane å setje miljøkrav for drosjer avgrensa til 7 seter, og vil statsråden i tilfelle sørgje for at det vert mogleg med ei differensiering på dette?»

I begrunnelsen viste han til at det omtrent ikke finnes utslippsfire biler med 8- 9 seter. Den største andelen drosjer har 5-7 seter, og en vil nå langt med å stille miljøkrav til disse, mente Fasteraune.

Det var uten betydning for Hareide, som sa blankt nei til forslaget: «At utvalet av utsleppsfrie personbilar med plass til 8 passasjerar i dag er mindre enn for personbilar i andre storleikar, ser eg ut frå ovannemnde ikkje som eit avgjerande grunnlag for ei lovendring med sikte på å differensiere drosjeomgrepet berre for å kunne setje ulike utsleppsgrenser knytt til talet på passasjerplassar i drosja».

Tatt opp med Frp

Norges Taxiforbund, avdeling Hordaland, har vært spesielt opptatt av framtiden for de kombinerte drosjene med rullestolrampe, og tok saken opp i et møte med Bård Hoksrud (Frp) på Stortinget.

«Tilbod til rullestolbrukarar vil etter kvart kun bli med minibuss, som vil avgrensa tida gjennom dagen med tilbod, grunna køyre og kviletid. Utsleppa vert minimum 50 prosent høgare, og staten innkasserer ingen eingongsavgift i det heile.

Vi ber om at avgiftsrefusjon etter tidlegare modell blir vurdert innført på personbilar registrert for rullestol, og personbil med meir enn 5 fullverdige sitjeplasser», heter det i notatet som ble sendt Hoksrud etter møtet.

Saken var også oppe på fylkesledermøtet nylig. Leder i NT avdeling Hordaland, Tor Anders Hauge, fortalte at en av løyvehaverne i hans sentral, Os Taxi, ikkje hadde råd til å fornye sin kombibil, og valgte å levere inn løyvet.

Thomas Jacobsen i Taxisentralen AS i Fredrikstad og Sarpsborg, venter et ras fra de over 20 slike bilene som sentralen har i dag.

John Terje Hamre, NT avd Sogn og Fjordane sa at Pasientreiser i sitt nylige anbud ikke etterspør rullestolbiler.

- Forhandlinger om dette er avvist, det kan kun forhandles på pris. Dermed vil de fleste med 8+1-biler ikke ha mulighet til å investere i en tilsvarende ny bil. Flere kommuner vil bli helt uten rullestolbil om ett til to år, kanskje hele det gamle fylket Sogn og Fjordane, sa Hamre.

Flere taxisentraler forteller at det er trøblete å forholde seg til kjøre- og hviletiden med de større rullestolbilene innenfor anbudsavtalene. Det er ikke enklere å ha kommersiell beredskap for brukere som vil på kino eller et møte en tilfeldig kveld.

AH Fra TAXI nr 2, 2020.