Statsbudsjettet 2024

Regjeringen har presentert sitt budsjett for 2024 med flere endringer og tiltak innenfor samferdselssektoren og avgiftsregimet for kjøretøy. Blant de viktigste endringene er justeringer i engangsavgifter, veibruksavgifter, trafikkforsikringsavgifter og mer. I tillegg inneholder budsjettet forslag om forbedringer i drosjetjenester og prioritering av veiprosjekter. Her er en oppsummering av nøkkelendringene og tiltakene som kan ramme våre medlemmer.

Oppsummering:

• Engangsavgift for biler: For biler med NOx-utslipp over null, settes avgiften til 83,38 kroner. Fradraget for ladbare hybridbiler i engangsavgiften avvikles, og de vil ikke lenger få redusert avgiftsbelastning basert på CO2-utslipp.
• Avgiften på bensin og diesel økes med 15 øre. Veibruksavgiften for bensin reduseres med 0,26 kroner per liter. Samtidig øker forurensingskomponenten knyttet til CO2, som resulterer i en økning på 0,15 kroner per liter.  
• Redusert trafikkforsikringsavgift: Satsene for trafikkforsikringsavgiften reduseres med 400 kroner årlig, samtidig som elbilene blir likestilt med fossilbilene. Dette fører til at det blir lavere forsikringskostnader for fossilbileiere, mens det blir dyrere for elbileiere.
• Avgiften på diesel økes med 15 øre: Dieselavgiften senkes med 0,32 kroner per liter, med en total avgift per liter på kr 5,88. Samtidig øker CO2 avgiften her også, og resulterer i økning i den totale dieselavgiften på 0,15 kroner literen.
• Elbilavgifter: Elbiler skattlegges nå etter de generelle reglene, som kan påvirke kostnadene knyttet til elbilbruk.
• Elektrisitet til el- og hybridbiler: Elektrisitet til disse bilene er unntatt veibruksavgifter på drivstoff, noe som gir økonomiske fordeler for elbileiere.
• Endringer i elavgiften: Den reduserte satsen for elavgiften økes i tråd med energiskattedirektivet.
• Engangsavgift for el- og ladbare hybridbiler: Elbiler og brenselcellebiler er fritatt fra engangsavgift, For ladbare hybrider vil gjennomsnittsavgiften øke kraftig som følge av at vektfradraget på 10 prosent fjernes helt. 
• For ladbare hybrider vil gjennomsnittsavgiften øke kraftig som følge av at vektfradraget på 10 prosent fjernes helt og dermed ladbare hybridbiler blir dyrere.
• Riksveiinvesteringer: Regjeringen øker totalbudsjettet for veiformål, men den lave økningen spises opp av prisveksten, og det forventes ikke oppstart av nye veiprosjekter i 2024.
• Prioriterte veiprosjekter: Regjeringen bekrefter oppstart av tre store veiprosjekter: E134 Oslofjordforbindelsen (byggetrinn 2), E134 Røldal–Seljestad og E6 Megården–Sommerseth.
• Veiformålspotten: Totalbudsjettet for veiformål øker, med fokus på driftsmidler for Statens vegvesen og vedlikehold av riksveier.
• Investering i teknologi og digitalisering: Budsjettet gir rom for en investering på 100 millioner kroner i IT-systemer for å styrke den digitale infrastrukturen.
• Andre endringer: Regjeringen vurderer medisinsk begrunnet dispensasjon for førerkort, gjeninnføring av krav om tilknytning til drosjesentral og andre reguleringer i drosjenæringen, samt tiltak for å sikre drosjetjenester for personer med nedsatt funksjonsevne.

Samlet sett viser budsjettet for 2024 endringer i avgiftsstrukturen, prioritering av veiprosjekter og investeringer i digitalisering og teknologi, selv om det fortsatt er utfordringer knyttet til veiinvesteringer og realiseringen av prosjekter. Norges Taxiforbund oppfordrer regjeringen til å oppfylle tidligere løfter om veiforbedringer og økt satsing på samferdsel.

Mer om de konkrete punktene som påvirker vårt felt:

Engangsavgift og Reduksjon i CO2-avgift for Ladbar Hybridbiler:
I statsbudsjettet for 2024 blir det foreslått endringer i engangsavgiften for biler. For NOx-utslipp over null er avgiften satt til 83,38 kroner, dette er en økning på 3,03 kroner fra 2023. Videre skal fradraget for ladbar hybridbiler i engangsavgiften avvikles. Dette betyr at ladbare hybridbiler ikke lenger vil nyte godt av redusert avgiftsbelastning basert på CO2-utslipp i engangsavgiften.

Reduksjon i Veibruksavgift på Bensin:
Det foreslås en reduksjon i veibruksavgiften på bensin med 0,26 kroner per liter, mens den samme avgiften reduseres med 0,32 kroner for diesel. Samtidig øker forurensingskomponenten knyttet til CO2, som resulterer i en total økning på 0,15 kroner per liter, og dermed dyrere bensin og diesel.  

Reduksjon i Trafikkforsikringsavgift:
Satsene i trafikkforsikringsavgiften vil reduseres med 400 kroner i året. Dette kan bidra til lavere forsikringskostnader for bileiere.

Endringer i Avgifter for Diesel og Mineralolje:
For diesel (autodiesel) er avgiften per liter satt til kr 2,71, med en CO2-avgift på kr 3,17. Total avgift per liter er dermed kr 5,88. Veibruksavgiften på diesel reduseres med 0,32 kroner per liter.

Avgifter for Andre Drivstofftyper:

• Biodiesel per liter: kr 3,02.
• Bioetanol per liter: kr 2,16.
• LPG (flytende petroleumsgass) per kg: kr 3,86.

Merverdiavgiftssatser:
Den alminnelige merverdiavgiftssatsen er 25 prosent. Det er også en redusert sats på 15 prosent for næringsmidler og en lav sats på 12 prosent for enkelte tjenester, inkludert persontransport. Dette kan påvirke prisen på tjenester som taxitjenester.

Elbilavgiftsendringer:
Det er verdt å merke seg at elbiler får endringer i avgiftsregimet. Elbiler ble tidligere belønnet med 20 prosent rabatt på listeprisen ved beregning av fordelen ved å disponere firmabil sammenlignet med de ordinære reglene. Fra 2023 vil elbiler bli skattlagt etter de generelle reglene, noe som kan påvirke kostnadene knyttet til elbilbruk.

Elektrisitet til El- og Hybridbiler:

Elektrisitet til el- og hybridbiler er ikke underlagt veibruksavgifter på drivstoff. Dette gir en økonomisk fordel for elbileiere, estimert til omtrent 1,6 milliarder kroner i 2023. Denne fordelen er basert på at elbiler ikke pålegges veibruksavgift på samme måte som dieselbiler, og det tas hensyn til at elbiler betaler elavgift.

Endring i Elavgift:

For 2024 foreslås prisjustering av de generelle satsene i elavgiften. Den reduserte satsen foreslås økt tilsvarende minstesatsen etter energiskattedirektivet, som er 0,5 euro per MWh.

Engangsavgift og Fordeler for El- og Ladbare Hybridbiler:

I engangsavgiften er det fritak for elbiler, inkludert brenselcellebiler. Ladbare hybridbiler har tidligere hatt et særskilt fradrag i vekten som avgiften beregnes på. Vektfradraget for ladbare hybridbiler ble redusert i 2022 og 2023. Endringer i engangsavgiften på grunn av disse fordelene betraktes som skatteutgifter.

Lave økninger i Riksveiinvesteringer og Prisvekstutfordringer:

Regjeringen har foreslått å øke det totale budsjettet for vei, men her er det en hake. Den lave økningen i riksveiinvesteringer spises opp av prisveksten. Videre ser det ut til at det ikke er noen store pengeoverføringer til de veiprosjektene som regjeringen tidligere har sagt de skal starte opp. I klartekst betyr dette at vi ikke kan forvente noen nye spadetak i 2024 når det gjelder veiutbygging.

Tre Store Veiprosjekter Bekreftet:

Det er likevel noen lyspunkter i budsjettet. Regjeringen bekrefter at det foreslås oppstart for de tre store veiprosjektene: E134 Oslofjordforbindelsen (byggetrinn 2), E134 Røldal–Seljestad og E6 Megården–Sommerseth. Dette er prosjekter som har vært etterlengtet, og det er gode nyheter for samferdselen.

Økning i Veiformålspotten:

Totalbudsjettet for veiformål øker med litt over tre milliarder kroner, fra 39,7 til 43 milliarder kroner. Dette utgjør en økning på 8,27 prosent, og når vi tar hensyn til den forventede prisveksten på 3,8 prosent, er dette faktisk en reell økning utover prisjusteringer. En del av denne økningen vil gå til driftsmidler for Statens vegvesen og drift og vedlikehold av riksveier. Men, selv om det totale veibudsjettet øker, er det lite sannsynlig at vi vil se nye prosjekter komme i gang i 2024. Økningen i midler til nye riksveiprosjekter er faktisk lavere enn prisveksten, noe som betyr mindre penger til riksveiinvesteringer neste år.

Forventninger om Større Ambisjoner:
Selv om regjeringen nå viser økt satsing på veibudsjettet etter fjorårets stans av prosjekter, forventer vi som Norges Taxiforbund større ambisjoner. Vi håper at regjeringen vil vise utålmodighet når det gjelder å sikre trygge veier i hele landet. Det er viktig å merke seg at regjeringen la stor prestisje i disse prosjektene før valget, så det er nå på tide å sette ord til handling og starte arbeidet med å forbedre veiforholdene.

Nytt Løp i Oslofjordtunnelen:

E134 Oslofjordforbindelsen, med en prognostisert kostnad på rundt syv milliarder kroner, skal delvis finansieres med bompenger. For at prosjektet skal starte opp, må Stortinget gi sin tilslutning til delvis bompengefinansiering og kostnadsramme.

Prioritering av E6 Megården–Sommerseth:

Regjeringen ønsker også å sette av midler til oppstart av prosjektet E6 Megården–Sommerseth. Prosjektet er delt inn i to delprosjekter, som gjør at utbyggingen av ny E6 fra Megården til Sommerseth kan starte. Dette prosjektet er viktig for å forbedre hovedfartsåren mellom øst og vest i Norge.

E134 Røldal–Seljestad:

E134 Røldal–Seljestad er en annen viktig hovedfartsåre mellom øst og vest i Norge som regjeringen signaliserer oppstart for. Den har en prognostisert kostnad på rundt fire milliarder kroner og vil delvis bli finansiert med bompenger.

Videreføring av Forberedende Arbeid på Viktige Prosjekter:

Vi er glade for at regjeringen har vist handlekraft ved å prioritere veibudsjettet og starte planleggingen av flere viktige prosjekter. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette kun er oppstartsplanlegging, og det er nå opp til regjeringen å sikre finansiering for at disse prosjektene faktisk blir realisert. Løftene som ble gitt før valget må følges opp med handling, og vi håper at prosjektene ikke blir skjøvet ut i tid.

Investering i Teknologi og Digitalisering:

I tillegg til veiprosjektene gir budsjettet rom for en investering på 100 millioner kroner i utvikling og forvaltning av IT-systemer. Dette vil bidra til å fremtidssikre vår digitale infrastruktur og gi bedre innsikt, analyser og styringsinformasjon.

Endringer i Avgifter og Skatter:

Det er også verdt å merke seg noen endringer i avgifter og skatter som kan påvirke bransjen vår. For eksempel vil trafikkforsikringsavgiften for fossilbiler reduseres, mens den for elbiler øker. Videre vil satsen for avskrivning av elvarebiler endres, og det vil bli endringer i veibruksavgiften på bensin og diesel.

Avslutning:

Statsbudsjettet for 2024 gir oss noen positive signaler når det gjelder veiprosjekter og investeringer i digital infrastruktur. Likevel forventer vi i Norges Taxiforbund at regjeringen vil fortsette å prioritere veiutbygging og samferdsel med enda større ambisjoner i fremtiden. Det er avgjørende at veiforholdene forbedres, spesielt med tanke på de prosjektene som regjeringen tidligere har lovet støtte til. Vi oppfordrer regjeringen til å oppfylle disse løftene og sikre at prosjektene ikke forsinkes ytterligere.

Tilleggsinformasjon lagt frem i Samferdselsdepartementets budsjettforslag:

1. Medisinsk begrunnet dispensasjon for førerkort: Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre det lettere for personer med nedsatt syn å få førerrett, basert på medisinske vurderinger. Dette kan innebære en endring i regelverket som tillater personer med nedsatt syn å få førerkort, lignende regelverket som var gyldig før 2019. Etatene har også vurdert muligheten for utvidet dispensasjon for helsekravene for drosjesjåfører, men de anbefaler forsiktighet av hensyn til passasjersikkerhet og økt risiko forbundet med mer kjøring og varierte kjøreforhold. Samferdselsdepartementet vurderer en utvidet dispensasjonsadgang basert på individuell medisinsk vurdering.

2. Gjeninnføring av krav om tilknytning til drosjesentral og andre reguleringer: Stortinget har bedt regjeringen om å gjeninnføre kravet om at drosjesjåfører må være tilknyttet en drosjesentral, gjeninnføre driveplikt, og innføre begrensninger i antall drosjer. En rapport fra et offentlig utvalg (Drosjeutvalget) har også foreslått lignende endringer for å regulere drosjebransjen bedre. Samferdselsdepartementet jobber med å følge opp disse forslagene.

3. Kontroll og håndhevelse i drosjenæringen: Kontroll av drosjer blir gjennomført som en del av ordinære inspeksjoner, og samarbeid med andre kontrollorganer gir merverdi. Statens vegvesen jobber også med å bekjempe sosial dumping innen transportsektoren.

4. Tilrettelegging for drosjetjenester for personer med nedsatt funksjonsevne: Drosjetjenester tilpasset behovet til personer med nedsatt funksjonsevne, som større eller spesialbygde biler med ramper eller heiser, er viktig for tilgjengeligheten til dagliglivets aktiviteter. Regjeringen har tidligere redusert engangsavgiften på slike drosjer for å fremme tilgjengeligheten.

5. Endringer i omregistreringsavgiften: Endringer i avgiften for omregistrering av brukte kjøretøy ble gjort, inkludert fjerning av fritaket for elbiler og innføring av reduserte satser. Dette har økt kostnadene ved å anskaffe og eie elbiler.

6. Hydrogenbaserte elbiler: Hydrogenbaserte elbiler bruker hydrogen som drivstoff og har begrenset infrastruktur for fylling av hydrogen. Disse bilene er mest egnet for kjøretøy som opererer innenfor begrensede områder, som drosjer, rutebusser og renovasjonskjøretøy. Imidlertid er salget av slike biler svært lavt, og endringer i merverdiavgiftsfritaket for dem vil sannsynligvis ha liten innvirkning. Samferdselsdepartementet ser derfor på det som lite hensiktsmessig å videreføre fritaket.