Taxipolitikk er lakmustest for løsarbeidersamfunnet

Det sa forfatter og redaktør for Arbeidsnytt, Elin Ørjasæter på fagkonferansen. Hun har skrevet boka ”Løsarbeidersamfunnet” sammen med Line Eldring, tidligere forsker i FAFO, nå ansatt i Fagforbundet.

- Dere har en jobb som alle har en mening om, men som få forstår. Politikerne må sette seg inn i hvordan det fungerer, sa Ørjasæter.

Jag etter å overleve

I Dagens Næringsliv samme dag var det et oppslag om at 40 prosent av arbeidsstyrken i USA hadde jobbet frilans det siste året. – Det snakkes om ”frihet” ved å være sin egen sjef, og det stemmer for noen som tjener godt. Men for andre er dette et evig jag etter å overleve en uke til.

Også i Europa brer dette seg. ”Prekariatet” – sammensatt av proletariat og prekær – eier verken sin egen tid eller har ressurser til å leve bra. Det nye er at mange må leve hele livet med slike tilfeldige jobber.

Det er greit for unge før de får fast jobb, men her snakker vi om folk som ikke kommer ordentlig inn i arbeidslivet noen gang.

Må våkne

I Norge er situasjonen foreløpig bra, men det kan gå galt hvis ikke politikerne våkner, sa Ørjasæter, og henvendte seg først og fremst til ”sine egne” på høyresiden. – På dette området ligger Ap og Sp foran, og kanskje ville det være bra med et regjeringsskifte, antydet Ørjasæter, mens det ennå var usikkert hvor Kr.F ville lande.

- Det er ingenting galt med å være selvstendige næringsdrivende. Det gale er når noen tvinges til det, med lav inntekt og uten valgmuligheter.

Det er ikke delingsøkonomi, men plattformbaserte tjenester der trenden er at vinneren tar alt. – Det er livsfarlig, og det er bare politikerne som kan stoppe det. Noen kan skru på algoritmen, det er et lukket system uten innsyn.

Må stoppes politisk

Sammen med en annen ”megatrend”, nemlig migrasjon, som kan gi et tilbudssjokk av arbeidskraft fra EØS-landene, kan løsarbeidersamfunnet tvinge seg fram, hvis det ikke stoppes, sa Ørjasæter. Utvidelsen av EU mot øst endret bildet totalt.

- Det er mye bra med plattformteknologi, men det krever en styring, særlig når plattformene eies av globale aktører uten innsyn. Det må skilles mellom arbeidskraft og kapitalvarer. Kombinert med et uendelig arbeidstilbud får man sosial dumping.

Ørjasæter mener myndighetene er så ”utrolig pusete” overfor EU, som på mange områder har mer regulering enn Norge. Det diskuteres ikke.

I byggenæringen har de useriøse tatt over store deler av markedet. Varetransport er neste ut.

Til slutt kom Ørjasæter inn på på egne drosjeerfaringer. I Tromsø har hun aldri hatt en dårlig tur. I Oslo derimot er kvaliteten veldig variabel, det er som å komme fra himmel til helvete. Jeg må kanskje slutte å ta første drosje i køen, sa hun, og fryktet en bransje der de beste blir borte.

– Kjør trygt, og takk for at dere er organisert. Fortsett med det, var Ørjasæters appell til næringen. Mens politikerne altså må skjerpe kampen mot løsarbeidersamfunnet. 

(Fra bladet TAXI nr 7, 2018)